Egentlig er det ikke helt sant at det startet i Vard, fordi lysluggen Ulland Andersen er født og oppvokst i Danmark. Han fikk med andre ord ikke fotballdrakt som var rød og blå til dåpen. Men det var i Vard han fant sin fotballfamilie, og det var der han selv begynte å se konturene av noe som kunne ende med at fotballdrømmen gikk i oppfyllelse.
RØD OG BLÅ: Ulland Andersen var ikke gamle karen da han fikk sin debut på A-laget til Vard. Her sammen med Steinar Lein som senere ble treneren hans i Hødd Foto: Samuel Svendsen
Vi har jo sett det mange ganger, i beste sendetid på skjermen. Eirik Ulland Andersen lader skuddfoten og banker inn vakre mål med den største selvfølgelighet. Eirik Ulland Andersen slår strøkne innlegg fra høyrekanten. Eirik Ulland Andersen jubler for seier og tre poeng.
For å gjøre en lang historie veldig kort så kan man si at 30-åringen gikk gradene i Vard, fikk sjansen i FKH, kom tilbake til Vard, prøvde lykken i Hødd i 1. divisjon, ble så god at Strømsgodset hentet ham til eliteserien, og skjøt seg deretter inn på mange klubbers radar før siste tiårs gullgrossist Molde signerte ham i 2019.
– Jeg er jo født i Danmark og spilte mine aller første år i Randers KFUM. Da jeg var 10 år flyttet vi til Haugesund, og jeg begynte å spille fotball i Vard.
Jeg vil alltid si at det er Vard som er barndomsklubben min. Der var der jeg fikk vennene mine og det var der jeg fant gnisten for alvor.
Emberland-brødrene og Kolla
I Vard ble han først møtt av trener Arne Hallquist. Helge Røksund og Emberland-brødrene (Tore og Karl Oskar) skulle også bli viktige for utviklingen og gleden han fant i Vard. Etter hvert ble det Vard-akademi og morgentreninger med Kolla Fosen.
– Alle disse har betydd mye for meg, kanskje spesielt Tore og Karl Oskar. Helt fra tidlig alder har jeg vært en spiller som har jaktet mål og som har hatt en god fot, men jeg aldri vært tatt ut på noe kretslag eller noe sånt. Jeg ble etter hvert flyttet opp og fikk spille med eldre årganger i Vard og fikk fart på utviklingen da jeg begynte på Vard-akademiet med morgentreninger og tettere oppfølging.
Man tror gjerne at fotballspillere som lykkes for alvor har gått fra den ene suksesshistorien til den neste, men slik er det ikke for Ulland Andersen. Slik var det heller ikke for Alexander, Søderlund, Alexander Stølås og Eirik Horneland som Vard-magasinet har pratet med tidligere. Veien til toppen består gjerne av motbakker, nedturer, omveier og tvil.
MÅLRETTET: Fokusert og målrettet. Det er stikkord som kjennetegner Eirik Ulland Andersen sin karriere. Foto: Samuel Svendsen
– Jeg har måttet gå litt andre veier ja og jeg kjenner at jeg er stolt av det jeg har klart og jeg ville ikke ha forandret på noe. Alt det jeg har opplevd har gjort meg til den spilleren og den personen jeg er i dag.
Debuten i eliteserien kom tidlig, men samtidig ble lykken relativt kortvarig.
– Jeg var 19 år da jeg debuterte i eliteserien. Det var mot Aalesund i 2011. Etter at jeg ble vraket i FKH gikk turen tilbake til Vard, før jeg valgte å fortsette karrieren i Hødd som da spilte i 1. divisjon. En som har betydd mye for meg og som jeg vil trekke frem er Steinar Lein. Han har veldig viktig for meg, både da jeg kom tilbake til Vard og fra tiden i Hødd. Jeg mistet aldri troen på at jeg skulle lykkes og har alltid vært målbevisst og trent hardt. Byen Haugesund betyr mye for meg, og det er ikke sånn at jeg bærer nag til FKH for at jeg ikke fikk flere sjanser der.
Motgang og gnist
I FKH –drakten ble det fem cupscoringer (på tre kamper), og 145 minutters spilletid fordelt på 10 kamper i eliteserien. Det skulle gå hele seks år fra debuten i eliteserien til Ulland Andersen var tilbake i det gode selskap. Det han har erfart på veien deler han gjerne som råd til unge håpefulle Vard-gutter.
– Ingen veier er like, men jeg mener nøkkelen er å beholde gnisten. Så er det viktig å takle den første motgangen fordi den vil mest sannsynlig komme. Jeg har hatt perioder der det har vært tøft og vanskelig men jeg har alltid kjent på gleden med fotballen og holdt fast ved den. Det å ha tro på seg selv uansett hva trenere eller andre sier er viktig.
Den gnisten og troen på egne ferdigheter har vært essensiell for Ulland Andersen som har fått flere sesonger spolert på grunn av alvorlige skader. I cupfinalen mot Bodø/Glimt i mai i år røk korsbåndet og hele inneværende sesong gikk i vasken. I 2019 røk nesten hele sesongen på grunn av en røket akilles og i 2014 satte et benbrudd på Ågotnes stadion på Sotra ham ut av spill i en lengre periode.
– Skader er en del av fotballen, og jeg har hatt min del. Det er selvfølgelig vanskelig og tungt når du atter en gang må starte på det du vet blir en tålmodighetsprøve og en lang opptreningsperiode, men jeg har vist før at jeg kan komme sterkere tilbake, og det akter jeg også å gjøre denne gangen.
Hans nåværende kontrakt med seriemester Molde går ut etter denne sesongen, og i skrivende stund vet ikke Ulland Andersen sikkert hvor han spiller fotball kommende sesong.
– Jeg har hatt en fin dialog med treneren min (Erling Moe) hele veien, så får vi bare vente og se hva som skjer. Jeg vet bare at jeg skal tilbake på fotballbanen og jeg skal levere på toppnivå igjen. Gnisten er det fortsatt.
