Skrevet av Espen Severeide
Sesongen 2022 ble en sesong med opp- og nedturer for a-laget. Dessverre litt flere nedturer enn ønsket, men til slutt ble ny kontrakt i PostNord-ligaen sikret i siste serierunde
Før sesongen hadde vi nok en gang mistet gode spillere til klubber høyere i det norske fotballhierarkiet. Thomas Kinn gikk til Mjøndalen, Erling Flotve Myklebust ble hentet til Åsane. Begge to særdeles viktige spillere som hadde gjort seg fortjent til å ta steget opp en divisjon. I tillegg forsvant Jo Stålesen tilbake til sørfylket. Han signerte for divisjonsrivalen Egersund. Inn kom to spillere fra nabolandet vårt i øst. Jose Bonilla og Erik Granat var begge to spillere som kom med gode skussmål, og erfaring fra høyere nivået. Dessverre slo ingen av dem helt til, og slik er fotballivet av og til. Noen spillere treffer du på, andre ikke. Maciej Raniowski kom inn som keeper fra Florø. Ved hans hjelp kom også AdamDoboz inn fra Polen.
Sesongforberedelsene i år ble krydret med treningsleir i Tyrkia. Etter flere år uten treningsleir klarte vi endelig å få det til igjen. Vinterferien ble derfor tilbragt i Side i Tyrkia, et område Vard har vært på treningsleir før. Gode treningsforhold, godt sosialt samhold, ispedd en egen Tyrkia Open-konkurranse, la egentlig et flott grunnlag for at sesongen 2022 skulle bli bra.
Lørdag 9. april startet sesongen med en tøff bortekamp mot Strømmen. De var nedrykket fra
Obosligaen, og hadde ambisjoner om opprykk på første forsøk. Derfor var det utrolig deilig å dra fra Østlandet med en 1-0 seier. Det var fullt fortjent. Både Stian Barane og Andreas Endresen hadde muligheten til å gjøre seieren større, men heldigvis holdt det med scoringen fra Roy Miljeteig. 3 poeng på en vanskelig bortebane i boks, stemningen var i taket etter kampslutt.
Første hjemmekamp ble en tøffere batalje. Moss, anført av Thomas Myhre, satset stort for å gjenreise den gamle storklubben. Med vår gamle spiller, Philip Koko, i troppen, ble de for sterke på eget gress.
Etter det fulgte det kamper mot Øygarden (som senere gikk konkurs), og Horten. Det ble et tap og en seier. Fremdeles hang vi greit med på øvre halvdel, og selvtilliten var god når vi reiste ned til Flekkerøy i serierunde 5. Det ble en rysare av en kamp. Vi lå under 1-0 midtveis i andre omgang, men satset alt og byttet inn fire spillere midtveis. Det ga resultat. Først utlignet Andreas etter 75 minutter, før en kanonscoring av Adam sendte oss i ledelsen fire minutter før slutt. Da skulle vi bare kontrollere kampen inn, men dessverre ville Fløy det annerledes. De kriget seg inn i kampen igjen, og snur nok en gang slik at de vinner 4-3. Dette er en kamp som du tenker på i etterkant som en kamp som endret sesongen. Med seier hadde vi vært helt oppe i toppen, nå ble vi istedenfor passert av andre lag.
Etter tapet på Flekkerøy fulgte en rekke dårlige resultater. Det ble tap mot Egersund, Staal, Arendal, Sotra og Kvik Halden. Kun uavgjort mot Odd 2 ga oss poeng på seks kamper. Da var vi for alvor havnet ned i sumpen. Skader var noe som rammet oss hardt, og var sammen med marginer og udyktighet avgjørende for den dårlige rekken. Der vi tidligere hadde vært gode til å vippe jevne kamper, ble det heller nå at andre lag gjorde det mot oss.
Innimellom disse dårlige kampene fikk vi oss en liten opptur i cupen. Feil av NFF gjorde at vi ble sendt opp til Træff i Molde i første runde. Staselig opplegg med privatfly hele vegen. Kampen ble også en cupthriller, og med Vard som vinnende lag etter straffer. Stemningen hjem på privatflyet er noa av det som sitter best i minnet sesongen 2023. Med påspandert champagne gikk flyturen litt kjappere enn vanlig.
Bortekampen mot Træff i cupen.
Bortekampen mot Træff i cupen ble en spesiell affære. Laget fløy opp og ned på dagen med et lite charterfly påspandert av NFF.
Seieren mot Træff ga oss mulighet mot Viking i neste runde. Å få et Eliteserielag på hjemmebane er alltid en drøm når cupsesongen begynner. Viking var på den tiden et lag som lå høyt på tabellen, og som hadde en god og fyldig stall. Selv om en del førstelagsspillere fikk hvile var det et meget sterkt lag som møtte oss.
Slike kamper gir også spillerne muligheten til å slippe ned skuldrene og få vist sitt sanne potensiale. Slik var det også for oss. Vi matchet Viking med hard jobbing, stolthet og ferdigheter. Dessverre klarte vi ikke å stå hele distansen, slik at Viking vant 2-1. Men vi fikk vist hva som bor i enkeltspillere og laget.
Vi klarte å ta noe den selvtilliten med oss inn i seriekampene som kom. Uavgjort mot Notodden og Odd 2, og hjemmeseire mot Ullern og Strømmen ga oss åtte viktige poeng før sommerferien. Troen på bedring var absolutt til stede. I denne perioden kom også Andreas Smedplass på lån fra Kongsvinger for å erstatte en skadet Maciej Raniowski.
