Skrevet av Johannes Dale Husebø
Hva som blir sagt der, det kan vi komme tilbake til.
Det skjedde i de dager, 28. oktober 1993, med Jul i Skomakergata like ved, at Haugar og Djerv 1919 slo sammen sine a-lag med mål om å kappspise med de aller beste i landet. Vard, som også var invitert til bords, sa:
“Nei, nei nei. Dette vil vi ikke være med på!”
Det var den gang da. Her og nå, i førjulstiden 2022, har (Santa) Claus Niyukuri nylig skrevet seg inn i manntallet over de mange som har tatt turen fra Vard til FKH for å prøve lykken på høyeste nivå i Norge. Veiene har for mange vært uransakelige og lengre enn lange, men sjekk denne gavelista over spillere med Vard og FKH på cv-en:
Alexander Toft Søderlund, Alexander Stølås, Tor Arne Andreassen, Helge Sandvik, Thore Baardsen Pedersen, Oddbjørn Skartun, Torbjørn Kallevåg, Roy Miljeteig, Eirik Ulland Andersen, Eirik Horneland, Thormod Ness, Trygve Nygaard, Michael Haukås, Espen Skogland, Odd Helge Bygnes og Jarle Steinsland (alle nevnt?)
Vards bidrag til å få spillere inn i toppfotballen er undersnakket.
I julelys av dette kunne man kanskje tenke at alt bare var fryd og gammen.. men er det det? Hva er egentlig status på klubbene?
Vard må sies å ha hatt en litt under middels sesong. Det som ikke hjelper på den er at det har blitt hentet ikke-lokale spillere som såvidt eller ikke har forsterket laget, og de er blitt prioritert foran lokale talenter som ser ut til å være i nærheten av eller like gode.
Sett fra mitt ståsted, utsiden, er dette skuffende. Selv om det alltid finnes et sett med gode forklaringer, er faktum at Vard berget plassen med et nødskrik, og flere unge, lokale spillere, som man kunne anta ville ha utviklet seg til å bli gode nok i løpet av sesongen, har hatt en sesong med lite tillit. Da starter man jo neste sesong litt der man var..?
Det sagt, plassen ble berget og Vard får en ny mulighet. Håper den brukes godt, og at man står og faller med de lokale. Det er så mye lettere å heie på.
FKH sin sesong ble snudd til positiv, etter at mye er blitt gjort riktig fra sommeren og ut. Men høsten i fjor og starten på i år var så ille som det får blitt. Og dette har gitt i hvert fall ett offer: FKH 2 rykket ned til 4. divisjon.
Djerv 1919 og Haugar blir der de var, henholdsvis i 3. og 5. divisjon.
Vel… Tilbake til utgangspunktet. Dette lille rommet hvor man kan få delt sine hemmeligheter. Legenden sier at det er her den harde kjernen ofte befinner seg. De som virkelig brenner for klubben sin. Folk fra både innsiden og utsiden. Det blir sagt at det er her de kommer for å si det man ikke lenger skal si. Og alle sammen sier det samme. Nemlig at.. de hater naboklubben sin.
Spøk til side. Er det ikke her det starter? Man kan snakke om hvordan Vard og FKH kan gjøre hverandre bedre, men hvor godt vil man hverandre? Ting er i bedring og det er mange gode eksempler på samarbeid, men ikke alle FKH-folk tilgir like lett, og ikke alle liker at FKH tar så mye plass.
Jeg skal ikke mene så mye om hva som er riktig, så mye innsikt har jeg heller ikke. Men mitt evangelium blir å ta sikte på en enda mer unison Haugalandsk fotballkraft. Med god kommunikasjon, avklarte forhold – og tøff konkurranse, kan vi banke nabobyene og resten sønder og sammen, slik vi ønsker.
Det finnes nemlig en lokal heis tilgjengelig for spillere og trenere.
Med klubber i 5. divisjon, 4. divisjon, Norsk Tipping-ligaen, PostNord-ligaen og Eliteserien finnes det ALLE muligheter RETT HER for å ta steg for steg helt til topps. Veldig få skal den veien, men noen skal, og jeg syns det er viktig å få på plass noen ordentlige lyslykter i denne løypa.
Til sist… min vei til å bli FKH-supporter gikk via Vard. Og jeg har aldri forlatt Vard. Min far var og er Vard-mann, de første kampene jeg gikk på (utenfor Sveio) var Vard-kamper, og jeg fikk tidlig noen favoritter. Wim Balm, hjelpes.. jeg satt og måpte hver gang jeg så han. Og Ivar B. Arnesen jr! Sånn skulle jeg spille spiss. Være kul og dunke ballen i mål. Ikke noe å lure på.
Med det vil jeg få ønske samtlige lesere en riktig god jul og et godt fotballår 2023.
Hilsen Johannes
